Plasmasveising er en vanlig metode når man skal sveise metall. Denne teknikken minner om TIG-sveising: den elektriske lysbuen brenner mellom en Wolframelektrode og arbeidsstykket. Ved plasmasveising presses buen gjennom en innsnevring i et vannkjølt munnstykke. Det gjør at buen blir svært konsentrert, noe som gir som for eksempel en varmere og mer stabil lysbue.
Den største fordelen med plasmasveising viser seg ved sveising av tykkere materialer (2 til 8 mm), hvor det er mulig å bruke ”nøkkelhullsteknikk”. Denne teknikken innebærer at man smelter et hull i platen med en kraftig plasmabue. Når brenneren beveges fremover, smelter materialet foran hullet og materialet presses mot baksiden av plasmabuen på grunn av trykket fra buen. Der flyter smeltebadet sammen på grunn av overflatespenningen og danner en sveis. Man får en homogen sveis og full gjennomsveising.
Plasmagassen danner plasmaet mellom elektroden og arbeidsstykket Ved sveising av rustfritt stål, brukes argon eller en blanding av argon og hydrogen som plasmagass. Ved sveising av metaller som ikke inneholder jern brukes blandinger av argon og helium. I tillegg er en spesiell beskyttelsesgass påkrevet for å beskytte smeltebadet og den varmepåvirkede sonen. Beskyttelsesgassen strømmer ut fra et ytre munnstykke slik at den ligger rundt plasmabuen og hindrer at luft kommer i berøring med lysbuen og smeltebadet.
Avhengig av hvilken gass som brukes, kan beskyttelsesgassen også påvirke buens energi. Vanligvis er sveisgass og plasmagass den samme. En bakgass beskytter smeltebadet og varmepåvirket sone på rotsiden. En slepesko eller skinne brukes av og til for å beskytte varmepåvirket sone i området bak sveisestedet.
Buens kraftige ultrafiolette stråling, gassene som dannes under sveisingen og annen røk som oppstår, gjør det påkrevet med spesielt verneutstyr.
